Med bestemor til frisør

Jeg var hos frisøren her en dag, for å få julesveis. Der satt jeg i stolen og hadde god oversikt over lokalet via speilveggen foran. Og inn kommer et par det etterhvert er umulig å ikke legge merke til. Litt eldre, kraftig dame og en ung gutt på rundt 13-14 år. Det er bestemor som skal spandere frisør, viser det seg. For hun sjenerer seg ikke, men snakker høyt og mye. -Ja, nå må du bare si akkurat hvordan du vil ha det, tenk om de tar det helt ned ved rota, ha, ha... ja da kunne jo like gjerne jeg tatt høvelen hjemme, ha, ha. Og vi betaler godt her, så nå skal du bli fin.
Gutten har kule klær og langt hår, som han prøver å gjemme seg bak. Snakker stille til henne og prøver å dysse henne ned, men uten å lykkes. Men, så blir det hans tur og bestemor stilner bak et blad. Inntil hun løfter blikket. Og der spretter hun opp, gitt. Bort og ruske i håret på gutten, midt mens frisøren står og klipper! -Nei gud, han skal vel ikke ha sånn bolleklipp, det kunne jo jeg gjort sjæl... Frisøren stivner helt og gutten vrir seg og  leter febrilsk etter det berømmelige hullet å forsvinne i.
 Jeg er på vei til kassa for å betale og hører ikke mer. Kikker på min frisør som jeg har gått til i mange år, og hun er selvfølgelig diskret, men hennes ene løftede bryn og ansiktsmimikken ellers sier alt.
Hm, hun bestemoren er sikkert kjempesnill og glad i barnebarnet sitt, men det går jo an å tenke seg litt om. Tror ikke han går med henne til frisør med det første igjen...